I 1898 kjøpte Johan Abraham Jeremiassen og Jacob Andersen eiendommen Navit med formål om å bygge et sagbruk der. I 1913 var Johan Abraham Jeremiassen, min oldefars sag ferdig og sagbruket ved Navit bru i Kvænangen kom i gang. De to kjøpere bygde hver sin vannsag og de drev i sterk konkurranse med hverandre. Kvænangen hadde nå sagbruk og det var en god tilleggsnæring til jordbruket. I mellomkrigstiden leverte de materialer til lokalbåten og fiskebåter på vei til og fra Finnmarka. I 1923 overtok min bestefar Johan Eirik Abrahamsen (bildet) eiendommen og drev saga helt til krigen og til evakueringen startet. Mange bygninger rundt om i Troms og Finnmark var ført opp av materialer fra Navitsaga. En stor del av disse bygningene gikk tapt ved krigens herjinger under den brente jords taktikk i Nord-Troms og Finnmark.

Kvænangsfurua (-forra) hadde p.g.a. sitt store innhold av tjære, et godt rykte som et kvalitetsprodukt, og da spesielt hos trebåtbyggerne og båtbyggingsindustrien for øvrig.